Da har det altså skjedd. Dette som jeg tenkte på, vurderte og .. egentlig så skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke skaffet meg det når jeg faktisk hadde lyst på det for nesten 2 år siden. Men ja, nå har det skjedd, og jeg har blitt blogger. Får se hvor lenge det varer. Nå har jeg i hvert fall startet ;)
Jadda. For å ta en liten oppdatering på livet, så bor jeg i leilighet med "my love" - Maria, og vi har det som plommen i egget her i Olinehagen 36 (kom på besøøøk). I de siste 2 ukene har jeg vært så heldig å få lov til å ligge hjemme og vært sykemeldt, med noe som muligens er kyssesyken. Med denne herligheten fulgte en kjempevond hals, som gjorde det å spise til en umulighet. P.g.a dette blei jeg jo kjempeslapp, og da var det å bare gå littebitt rundt i leiligheten nesten like slitsomt som en times joggetur. (om ikke værre :p) Menmen. Gidder ikke gå no mer inn på det, men det har virkelig vært 2 skikkelig rævva uker, sånn helsemessig sett.
Men, det er når man har det som dette her, at man virkelig ser hvem som bryr seg om en. Hvis jeg skal trekke ut ei som har hjulpet meg noe enormt, så må det bli min kjære søster, - Kaje! Hu har kjørt meg både til legevakta og til sykehus. Hu har kjøpt mat og lagd mat, og ikke minst kommet på sykebesøk og sendt mld og lurt på hvordan formen min er. Thank u!
Vel, når sant skal sias, så er det så absolutt lettere å være nærme og hjelpe noen man faktisk bor nærme, men; kjære dere som har brydd dere på face og ikke minst med telefoner og meldinger; takk for all støtte! :)
I feel sooo much better now :)
"let it go,
let it roll right off your shoulder
don't you know
the hardest part is over
let it in,
let your clarity define you
in the end
we will only just remember how it feels"