" Jeg elsker at du jobber her, Rut!" fikk jeg høre i dag. Var ei søt lita jente på 5, som med store blå øyne så opp på meg og sendte meg ett herlig barnesmil, som bare barn kan. Sånt varmer så! Det er så ufattelig koselig å bli satt pris på, og man verdsetter det nok litt enda mer når man noenganger føler seg litt "bortkommen", både sånn med tanke på dialekt og alder (når man tenker på hva jeg jobber med, og hvor :p) men og fordi jeg noenganger kan tenke litt ekstra over "valget mitt", og lure om jeg gjør "det rette" i år med tanke på hvor jeg er. But enough about that. I morra skal jeg på mitt første foreldremøte i barnehagen, noe jeg faktisk tror kan bli litt kult! :) Aner egenltig meget lite om hva som kommer til å skje, men da har jeg sjangsen til å bli desto mer overrasket, og muligens lære no! (jeg lærte btw å lage bursdagskrone i dag! Huhu! Og den skal bursdagstuppa springe rundt med i morra! Den er forøvrig lyserosa med masse glitter og "Hello Kitty" på! :p ) Hehe.
For å bare oppdatere litt sånn kjapt på det siste i livet mitt, så har jeg vært hjemme på en etterlengtet ferie, og der fikk jeg vært masse med kjæresten min, venner, pus & familie. Det var digg! :D Stor takk til alle som var med på å gjøre ferien min kjempeflott!
Jeg lurer på om jeg snart ser noe til samboeren min jeg. Skjønner at vi er litt på farten begge to, når jeg så hu i 5 min på søndagskvelden, og nå er klokka 21.51 tirsdagkveld og jeg hakke sett hu siden da! Hihi!
Menmen. Slenger med en søt hendelse til, som også skjedde i barnehagen i dag.
I det jeg var på vei til å foralte barnehageområdet, så fikk jeg øye på en av guttene på avdelinga mi, som satt rett vedsiden av porten som jeg skulle gå ut. I det jeg nærmet meg, gliste gutten skikkelig, og sa; "jeg visste du skulle hit!". Jeg lo, og så sa jeg " er du her for å gi meg hadeklem?" og da kom gutten seg fort på beina, og sprang meg i møte med utstrakte armer og ett kjempeglis, mens ordet "jaa" lød høyt og rungende.
Ah. Love it!