Det skjer så masse! Heele tida! Egentlig så digger jeg det, men samtidig er det litt skummelt.
Når vil tiden "gå sakte" igjen? Vil den egentlig det? Og vil jeg egentlig at den skal det.. ?! Hmm.. Jeg føler liksom at livet er litt som en stor berg og dalbane, som til tider har noen helt enorme krumspring, og store opp- og nedoverbakker. Og akkurat denne uka har det gått litt langt ned føler jeg. Men jeg håper at vi er på vei opp igjen nå, da!
Uka kan egentlig ganske greit oppsumeres i at forrige fredag var slæging, lørdag var det trening(som nesten endte med en tur i bakken), ut og spise, og så gospelkonsert med disse flotte jentene her
<----- Eli, Kari Marie (søs <3) og Marta :)
Søndag var litt slæging det også. Fikk lest ut to bøker som gjaldt bhg da, og litt husarbeid og noen gåturer, så det vakke bare å sitte og "glane".
Mandag ville jeg ta igjen den treninga på lørdagen som gikk så rævva, så da beina jeg inn til ny personlig rekord (må få skryte litt av meg selv! Veeeldig fornøyd, ja! :D) 59.54.3 var tida, og... jeg hakke peeeil hvor lang tid andre bruker på ca 9 km, men for meg er det GUDD, så ædda bædda.
Etter trening og dusj, så bare det til Stavanger for å henge med Glenn, og vi bowla, spiste og bare prata :) Tirsdag gikk med til å besøke min kjære "svimle" søster (fått virus på balansenerva - igjen! Inne i uke 3 nå, muligens...) og onsdag til trening og date med min kjære samboer Maria. Torsdag ble benyttet til å få kjøpt litt nye klær på Kvadrat, og ikke minst få ordnet med å skrive brev til Lucy (som jeg forøvrig fikk brev av FØR JUL) og ikke minst ordnet med ferie til sommern. Fredag var det ny treningsøkt, tett etterfulgt av koselig besøk av Olga, som ble ut i de små timer. Etter ca 5 timerssøvn var det barnevakt på "Vigrest" hos bror&svigerinne, før jeg nok engang satte kursen for Klepp og "svimle" søstra mi. I morra er det søndag, og da skal jeg (forhåpentligvis) sove LENGE, før jeg stikker å løper meg en tur i (forhåpentligvis igjen) sola, før jeg skal være med Glenn. Det blir nok en bra dag :) OG! Nå er det bare EN UKE til min kjære, kjære, flotte, fine, digge kjæreste kommer på besøøøk, og jeg gleder meg sååå! :D Det blir braa!
Men.. jeg nevnte jo tidligere at dette var en uke som jeg følte ting egentlig var litt langt nede. Og selvom ting til tider er vanskelig å snakke om, så er det uansett viktig!
Jeg har ei veldig god vennine som først kom på legevakta på fredag, for så å bli lagt inn på sykehuset på lørdag, grunnet store smerter i magen. Du aner ikke hvor mange ganger jeg tenker på den jenta! Hu er helt fantastisk! Vennen min? Du er så utrolig sterk og tøff! Jeg hadde aldri klart meg slik som du gjør! Du kommer deg igjennom hverdagen og mere til! Du,.. du bare får det til. Det er helt utrolig! Du er så sterk, og jeg er så utrolig glad i deg!
.. i tillegg til dette, så har jeg ei søster som somsagt har fått virus på balansenerva, to søstre jeg kjenner litt til som mistet sin kjære mamma på onsdag, og min kjære kjæreste hadde en skikkelig ekkel og skummel opplevelse i løpet av uka han også.
Grunnen til at jeg skrev om disse situasjonene i det hele er ikke for at folk skal tenke " stakkars deg, har du så mye å tenke på" eller no sånt tull, for jeg har det så absolutt ikke vanskelig. Det er DE som trenger tankene deres, og nettopp derfor håpet jeg at dere som leser ville være med på å ta med disse menneskene i bønnene deres!
"Det er makt i de foldede hender!"
