Her om dagen kom jeg borti en litt festlig situasjon. Jeg drev og telte hvor mange barn vi var på avdelinga, da jeg kjente at noen prikket meg på beinet og prøvde å få min oppmerksomhet. Jeg så ned, og fikk øye på ei jente som stor der. Måten hu stod på tyda på at hu ikke helt visste hvor hu skulle gjøre av seg, for hu stod så smått og vippet fram og tilbake med bena, og så rundt seg med store, oppglødde øyne. Jeg satte meg ned på huk og spurte forsiktig hva det gjaldt. En svak, liten stemme svarte meg; "Ruut. Tor Arne kyssa meg i stad! Mitt på monnen!" Etterdønninga til denne hendelsen var jo selvsagt en masse "tihihihihihihihi!".
Tror vi jenter er litt (litt?!) småbarn når det gjelder kyssing sånn hele livet, jeg.. Blir veeldig lett fjortizz når det er snakk om boyzz og kjærezzter og kyzzing og zzånt.
Hadde en sånn artig kysseopplevelse i dag også da, bare at i dag var det ei fra førskolegruppa som var på "kysser`n", og hu hadde plukka seg ut to(!) som hu ikke hviste noen nåde ovenfor. "Vil du ikke, så skal du!"
Det var litt den der, for å si det sånn.
Han første gutten, han lot seg pent bli kysset både "her og der", og jeg kunne ikke annet enn le høyt når jeg så jenta ta skikkelig tak i han, for så å plassere ett stort smask mitt på truten til vedkommende. (ingen protest annet enn litt "nei, nei, isjeee! men så gliste han jo fra øre til øre etterpå, da)
Men.. han neste gutten,.. det var en litt værre nøtt å knekke! Han sa nei, OG han løp i fra hu. Men hold ut, kjære leser, for vår "heltinne" visste nemlig hva hun skulle gjøre! Hu tok beina på nakken og sprang etter, og tok likegodt og kastet seg etter beina på gutten, og TAKLA ungen ned i bakken, for så å kysse han.
Sett på maken..
Som sagt, "vil du ikke, så skal du!"
