I dag hadde vi planleggingsdag med bhg, og var under første delen av det, på Sandnes Kulturhus og skulle høre på ett foredrag fra virkeligheten.
Man snakker jo ofte en del om viktigheten av hjelp fra samfunnet hvis ett barn f. eks opplever omsorgssvikt, og at det da er folk tilstede som kan "fange en opp" og hjelpe en videre på vei.
Men i denne saken her gikk alt galt. Dette er bare en liten del av alt vi fikk høre i dag, og jeg skal ærlig inrømme at håret på armene reiste seg flere ganger under foredraget. Jeg syns det rett og slett er skammelig og fælt at ett menneske må igjennom så mye fælt, allerede i sine første leveår.
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Bryr-meg-ikke-lenger-1779747.html
Vi på foredrager fikk vite endel mere enn hva som står her, men du får i hvertfall ett ganske så godt innblikk i livet til ett annet menneske som virkelig ikke har hatt det bra.
Jeg kan fortelle noe fakta som vi fikk vite som ikke står i den artikkelen jeg gav ut nå, og det er at det var hele 339 forskjellige navngitte personer som jobbet med Jonas for å hjelpe han. 339!!Og det skal helst være så få som overhodet mulig, for man skal jo liksom klare å få ett forhold til de... (også kommer jo alle de ikke navngitte å... med det ville trolig tallet komme på godt over 400!!) I tillegg flyttet Jonas en plass mellom 25 og 30 ganger i løpet av sine første 18 leveår. Tenk på det! Og barnevern (+++++) skulle liksom hjelpe gutten til å få trygge og gode rammer.. ?! Stakkars gutt. Er helt forferdelig at dette kan skje! Ikke bare i Norge, men hvor som helst. Sånt skal ikke, og burde ikke kunne skje..
"- Hva håper du på for fremtiden?
- At jeg skal bli streit. Og at jeg liker å være det. Jobb, dame og unge. Eller, jeg vet ikke om jeg vil satse på unge. Med min historie ville vel barnevernet tatt ungen fra meg uansett. Tror du ikke?"