... så derfor var det bare å finne fram shorts og t-skjorte, og ta seg nok en ny løpetur ute.
Var litt duskregn i dag, og redselen for at himmelenssluker virkelig skulle åpne seg (hakke regna i rogaland på evigheter.. det må jo komme snart, sant?) så tok jeg fatt på den lille løypa mi, og lot den store vente på godværet. Oh yeah. Er egentlig ganske digg å løpe har jeg finni ut. Eller. Nei. Det er digg etterpå! Også gjør det noe godt med kroppen, det å være i aktivitet. I tillegg er det litt kult. Det at jeg får det til, liksom. Jeg er jo egentlig ingen løpe jente, sånn i det hele tatt. Menmen. Så lenge det går, så går det. Også. Enda en ting som er litt kult, det er tanken på at kroppen min fungerer! Er så syykt egentlig. Hadde en litt sånn trasig periode her for ikke så lenge sia. Gadd ikke springe no særlig langt, så tok bare den lille runda hver gang, og var i grunn ganske lei. Men en dag da jeg virkelig bestemte meg for at jeg skulle klare den store igjen, så sprang jeg den uten problemer, og jeg kom samtidig til å tenke på at ey - dette er det ikke mange årene siden jeg ikke hadde klart. Er så rart hvordan ting forandrer seg. Nå i februar var det 3 år sia vi tok oss en tur "på utsia veien", og det førte til en masse tull i ettertid. Deriblant at jeg ikke hadde lov til å være noe særlig fysisk aktiv på ett halvt år, ei heller at jeg kunne det. Det gjorde så inderlig vondt i kroppen. Verket. Det er skikkelig rart å tenke på nå. Nå springer jeg lett annenhver dag i en time, og har veldig, veldig lite vondt i forhold til før. Takk Gud! ♥