Først av alt, mitt første dilemma: Hvilket "språk" skal jeg skrive på? Dialekt eller slik at du forstår. Jeg tror jeg velger det siste! Er kansje en fordel at du skjønner hva jeg skriver, i og med at det er om deg og til deg, liksom :)
Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal begynne. Har hatt veldig lyst til å skrive ett innlegg til deg på din egen blogg ganske lenge, men har aldri tatt "mot" til meg å spørre, i og med at du må gi meg passordet ditt. For en blogg er jo egentlig en ganske privat greie, så jeg blei veldig glad da du sa det var greit. Takk for det Rut! :)
Jeg skal være grei med deg idag. Kun skrive positive, vennlige og snille ord. Nei, vent! Det finnes jo bare go´ord om deg! Jeg kan ikke komme på ètt negativt ord. Husker sommer/høsten 2007. En August dag. Vi vare begge nye på Tryggheim, og garanert like nervøse og spente. Du er en av de første menneskene jeg kan si med hånda på hjertet at jeg husker. Det var jo mange hundre mennesker rundt jeg aldri hadde sett før, men du var den første jeg tenkte nå jeg såg "Hu... Hu såg kjekk ut! Hu vil eg bli kjent med. Om ikkje bli venn me na, vil eg jaffal snakka litt me na."
Ganske rart at jeg tenkte det da. Vi hang egentlig ikke så mye sammen første året, men det var vel i det andre året vi fikk bedre og bedre kontakt. Det er jeg så glad for. Du har ikke bare vært en god venn, men også en smilende, herlig og sprudlende jente som VIRKELIIIG sprer glede rundt seg. Er det noen som kan kalle seg en solstråle, så er det deg, Rut. Det er vanskelig å si med ord alt du har vært, og er for meg. Jeg er ikke redd for å snakke med deg, og jeg elsker, bokstavelig talt, klemmene dine. All kosen din! Du er ei skikkelig kosejente! Å det er så koselig! Flaut å si det, men de klemmene ser jeg virkelig frem til hver gang vi møtes.
Syns det var ganske vanskelig og tungt i fjor, da du var hjemme og gikk påbygg i Larvik, og jeg satt hjemme i Haugesund. Det var langt mellom oss, og vi såg hverandre minimalt. Jeg var skråsikker på en ting. Nå mister vi kontakten for alltid. Selv om det var en stille periode, gjorde vi heldigvis ikke det. Å det er jeg evig takknemlig for.
Derfor må jeg bare si deg at jeg er kjempeglad for at du valgte å jobbe ett år i Sandnes. I og med at jeg bor på Nærbø kunne vi henge mer, håpte jeg. Og det fikk vi også! HALLELUJAH! Selv om du sikkert har følt at det både har vært vanskelig og tungt til tider, pga familie, venner og Magnus i Larvik, har jeg takka Gud for deg hver dag. Hver dag. Jeg syns vi har vært flinke, jeg :) Jeg har kost meg masse sammen med deg! Du er vakker - og hysterisk morsom på samme tid! ;) En virkelig perle.
Jeg kjenner det uansett på meg at jeg gruer meg til neste år. Da har jeg ikke deg i Sandnes lenger. Jeg har ikke mulighet til å bare sende deg en mld om vi skal treffes. Nå må det nok avtales noen uker i forveien. Kindá kjiipt. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å holde kontakten. Å besøke deg! :) Også må du ta deg turen til Rogaland i løpet av russetiden min for å gjøre bullshit på gamleskolen din ;D partyON!!!!
Jeg vet egentlig ikke hva mer jeg kan si, annet enn at du er best. Takk Takk, Tuuusen Takk!! For alt :) Du vet hva jeg mener! Du har virkelig vært en VENN for meg. En ressurs og en livredder. Du har på mange måter vært med å redde livet mitt. Du er en av 3 som vet hvor vanskelig livet mitt er, og har vært. Det sier litt. 1 av 3. Håper du ser at du betyr noe. Jeg kommer aldri til å glemme deg. Uansett om du bosetter deg i Larvik, reiser til England eller flytter til en avsidesliggende bygd i Mongolia ;)
Legger til to sanger jeg syns er veldig fine, og som passer til deg. Du er verdifull på alle vis.
Jeg er veldig glad i deg. Og jeg håper ikke du tok deg nær av noe jeg skrev her. Isåfall må du si fra, så skal det fikses :) Go´klem fra Kjersti Andrea!