Femte mosebok, kap. 31, vers 8

Her om dagen (søndag for å være helt nøyaktig), så var jeg på ungdomsgudstjeneste i Larvik kjærke sammen med en flott gjeng av unge mennesker. Gudstjenesten var lagt opp slik at den var av ungdom, og for ungdom (selvom det var noen jeg ikke vil putte inn under kategorien "ungdom" tilstede, også...), og jeg må virkelig si det at jeg likte hele settinga. Etter endt "preken" og noen sanger, så fikk vi mulighet til å ta en bønnevandring, og den sjangsen lot jeg ikke gå fra meg. Jeg tente 2 lys, og sendte tankene og bønnene mine til en spessiell person jeg visste trengte det, og etter det fikk jeg ett bibelvers. Med engang jeg fikk det, måtte jeg sette meg ned og lese. Verset var formet som ett hjerte, og det som stod der følte jeg passet så utrolig godt til akkurat den ene personen som jeg hadde tenkt og bedt for. Tenkte egentlig at jeg bare skulle sende verset til bare den ene, men siden det har vært så mye som har skjedd de siste dagene, så tenkte jeg at jeg heller ville dele det her, slik at kanskje andre også kunne få noe glede av det.