I dag tenkte jeg at jeg skulle få gjort såå mye. Men hva skjer? Pft.
Dagen startet ikke fint ( det gjorde ikke natten heller egentlig...fikk IKKE sove!) med at jeg forsov meg, og våknet 15 minutter før bussen går. Greit jeg bor nærme, men.. ja. Maskina mi ekke heelt i hundre sånn tidlig på morra`n, så ting tar "litt" mer tid enn til vanlig. Når jeg endelig skjønte hva klokka var, så heiv jeg meg ut av senga og styrtet inn på badet. Prøvde å sminke meg sånn nogenlunde før jeg sprang å fant klærne mine, og ut på soverom/stua for å finne smykker, øredobber og ringen min. Frokost blei 2 knekkebrød med smør som jeg tok i hånda, og som jeg prøvde å tygge imens jeg småsprang på høye hæler bortover mot bussen. Jeg rakk hverken å stå å vente på bussen, eller spise opp før bussen stod der, og jeg gikk inn. Satte meg rett bak busjåføren, og satset på at han ikke fikk sett at jeg spiste imens jeg satt der.(det er jo fy-fy!) Vel framme på skolen måtte jeg rett på do, for det hadde jeg jo ikke rekki hjemme, og så bar det inn på forelesningssalen hvor noen av jentene fra labgruppa satt. Satte meg ned med de, og ikke lenge etter startet det som skulle være en 2-timers forelesning om smerter. Foreleseren (som også er min lab lærer) er et ekte susehue, og sliter litt med å komme til poenget. Tror greia er at hu har opplevd MASSE, og rett og slett ikke klarer å sile ut hva hu skal fortelle oss studentene, for rett som det er hører man " også når jeg jobba der og der, daaa....!" og... missforstå meg rett.. litt eksempler er kjempebra! men hundre er litt for mye. Da mister man jo helt hvor poenget egentlig er..Yes, yes. Etter endt forelesning var det klasseråd, og til slutt skreiv jeg og noen av lab jentene ferdig caseoppgava vår, og leverte den. (så sånn sett har jeg skolefri til tirsdag. Men så er det noe som heter LESING, da) Måtte handle litt i den fine kantina på skolen i dag å, siden jeg regelrett sprang fra både vett, forstand og mat på morra`n, så da fikk jeg muligheten til å bruke litt penger i dag å. - tjoho!
Når jeg kom hjem blei det sykkeltur, og.. Kari Marie Eiken.. ? Du/jeg har en farlig sykkel! (jeg fikk den gamle sykkelen hennes, for de som måtte lure..)
Iløpet av dagens tur fikk jeg oppleve;
1. (for å si det sånn) å få kjørt både underlivet og rævva HARDT. Er jo ikke en eneste demper på den sykkelen der, og jeg sykla på kyststien med både steiner og trær. Ævve..
2. Holde meg så godt fast i styret at begge hendene "stivna" i en sånn rar stilling, og gjorde vondt etter endt sykkeltur. (Man må holde seg så inni hampen godt fast på den sykkelen, fordi den "plutselig" finner ut at den skal gire! Både i oppoverbakker, nedoverbakker, sletter, ja alt! Og jeg lover, leker du ikke superlim med styret der, så går du skikkelig på snørra!)
3. Stiftet nesten nærmere bekjenskap med en stor stein i stor fart (nettopp pga fenomenet ovenfor). Jeg skulle bare gire, og vips- der kjørte jeg først over en liten stein som gjorde at sykkelen hoppet og jeg mistet balansen. Endte med at jeg glei sidelengs bortover i småsøla, og rett før en svær stein, så fikk jeg fotfeste og fikk på merksnodigvis "hoppet opp" på sykkelen igjen, og syklet videre uten noe mer tull.
For deg som liker å leve farlig og å se døden i hvitøyet. Erru keen på å låne sykkelen min, eller? Ta kontakt!
Tehe. Fra spøk til (h)alvor.
Etter endt basketak (les:sykkeltur) fikk jeg endelig kommet meg hjem. Da fikk jeg omlitt mensen, og ikke minst kjempevondt, som igjen førte til at jeg grein når jeg stod og lagde mat, og bare drømte om å bo med noen andre som kunne lage mat til meg imens jeg kunne hvile. Men neida. Etter 4 smertestillendes og noe som virket som en evighet var endelig smertene levbare, og middagen ferdig. Det blei det soffan med "Sex og Singelliv" - filmen, og jeg grein hele 7 ganger. Hah. Patetiske, tette hormongreier! Jeg grein liksom når "Louise from St.Louis" fikk en Louis Vuitton veske i julegave. Ehh... Hva er det å grine for, `a?
Ja, som du skjønner. This is the day. Tehe.
Nå tar jeg heller kvelden her, gitt. I morra blir mye bedre. Da blir det Oslotur med Charlotte, Kristine & Rakel! GLEDE! ♥