I dag jogga jeg først, og det er virkelig noe jeg aldri gjør. Det var en forferdelig tung og fæl opplevelse, og mye har nok (alt har nok) med det at jeg trente intervaller i går. Har jo aldri gjort det før, så er stiv i så og si alt som gjelder beina. Deiliiig. Næt.
Fant ut at jeg har sitti på skolen i ca 9 timer i dag, og det er jo ikke så gæli med tanke på at det snart er eksamen. Kom seint, men satt lenge. Faktisk så lenge at... ja. Se selv. Nada folk.
Idet jeg skulle hjem pratet jeg litt med to jeg kjenner ved bussholdeplassen. Vi snakket litt om løst og fast, men mest været (internasjonale studenter, ikke helt vandt til kulde og snø), og samtalen foregikk da på engelsk. Bussen kom, og jenta satt sammen og jeg prata til hu gikk av, og etter det stappa jeg øreproppene inn i øret og lot deilig musikk (span- don`t think the way they do) strømme ut. Plinga på bussen der jeg skulle av, trakk hetta godt over hodet og gikk ut i den kalde høst/vinter lufta. Var meg og en til som gikk ut, og når jeg hadde kommet halvveis hjem prikka vedkommende ved siden av meg, meg på armen. "går du også på høgskolen?" sa han. Ja, svarte jeg, og tenkte at "ekke det temmelig naturlig når man faktisk tar bussen derifra?!". Karen spørte og ikke minst fortalte litt, og lot aldri samtalen dø ut på den dog bittelille veien hjem. "Hvor bor du" var det siste han spørte om, og før jeg hadde tenkt meg om hadde jeg allerede svart (men han hadde jo kinda sett det uansett, da..). Han lo litt når jeg pekte, og sa at han ofte hørte høy musikk derifra. Jeje. Artig bartig. Kanskje jeg har fått meg en ny stalker? Festlich! Var en kar (som jeg heller aldri har sett før) som blunka til meg på skolen i går, også. Kjære tid. Nok action i hverdagen i hvertfall! :p
