Klokka på pc`n viser 03.20. Jeg kom akkurat inn døra, og sitter fremdeles i penkjolen med smykker og heile pakka. Har vært ute for siste gang i 2012, og ikke minst siste gang med de internasjonale. Var så absolutt en fin kveld, men også veldig trist. Mange som grein! Og nå sitter jeg her da, helt alene og kjenner litt på den tomheten som vi alle har snakket om i løpet av hele kvelden. Det som vi egentlig ikke ville føle noe på, men som alle kjente at lå over og som gav en litt trykkende stemning. Når jeg gikk av bussen blei det både klemmer, kyss(the spanish way) og slengkyss. Usj. Kommer til å savne den fine, blide gjengen vi har vært! Masse fine folk, med masse, masse humor! Men.. på den andre siden.. Der hvor det lukkes ên dør, åpnes ett vindu. I løpet av neste uke har alle reist hjem, men i januar kommer flere tilbake, i tillegg til at det kommer en stor ny gjeng med masse andre spennende og garantert greie og hyggelige folk. Det er bare det at jeg har blitt så glad i de som allerede har vært her! Hrmf..