C`Mon

For 5 min sia satt jeg og egentlig syntes litt synd på meg selv. Ute skinner sola, inne ligger jeg med gardinene trukket for, og papir stappa opp i nesa (du ser det for deg, sant?). Etter en fantastisk sommer med null blogging (åh, kjære nettlinje hos mams& papps, hva har jeg gjort for at du skal hate meg SÅ?!), fantastisk mye moro, gode venner og flott kjæreste, har forkjølelsen nå virkelig plantet seg godt til rette. Men men. Jeg var jo ferdig med oppstartsuka, så skal ikke klage så alt for mye.

Det er egentlig veldig typisk. Når en har det bra, så innser en ikke at en faktisk har det. Det må komme en forandring i hverdagen før en forstår fakta. Moro det der. Næt. Men, som sagt. Jeg satt egentlig og syntes synd på meg selv, men plutselig fikk jeg beskjed om at ei vennine skulle på date, og alle mine miserable "stakkars-meg-jeg-har-det-fælt-tanker" ble byttet ut med "åååååå-husker-hvordan-det-der-var-ja-tanker" og nå måtte jeg faktisk ta meg selv i å smile her jeg sitter med alt papiret mitt. (Hæhæ). Det skal så lite til for å finne noe å glede seg over! Og pytt, hva er vel en forkjølelse?! Det er jo ikke akkurat kronisk, og forhåpentligvis er jeg allerede litt bedre i morra. Jiha!

What`s up in your life, lizm?