De siste månedene tror jeg har vært noen av de mer vanskelige, slitsomme, lærerike, spennende men samtidig også verste månedene i mitt liv.
I mai mistet jeg (og mange andre med) en fantastisk herlig gutt i kampen mot kreft. Det er ennå uforståelig at jeg ikke skal møte han igjen, hverken på TenSing, SIV eller noe annet sted, men jeg håper så inderlig at han har det bra, uansett hvor han er. For ca. 2 uker siden var det en ny vond opplevelse. Hjembygda mi ble rammet av en forferdelig lei og trist hendelse, da det var noen som rett og slett ikke orket livet lenger. Selv om hovedpersonen selv ikke stod meg veldig nær, var det flere venner og bekjente som var virkelig hardt rammet. Håper du også har det bra der hvor du er!
Fra midten av april var det i tillegg innspurt på bachelorgraden min, noe som også sleit på. Det var masse ekstra i hodet på et tidspunkt hvor alle fortalte meg at "nå må du legge alt vekk, bacheloroppgava er det du bør fokusere på". Jeg kom meg på sett og vis igjennom siste innspurt, og er relativt fornøyd med eget arbeid (dog ikke karakter). Når sommerferien endelig var i gang, tok noe annet slutt. Jeg og Magnus bestemte oss for å avslutte forholdet vårt, noe som er både vondt og vanskelig. Jeg er utrolig glad i han, og det vil jeg alltid være. Men på dette tidspunktet er vi kun venner, og håper at andre kan respektere valget vårt uten kommentarer.
Når det er sagt... I enden av en mørk tunell er da alltid lys, og jeg tror jeg begynner å se utgangen nå. Fått meg 75% stilling på SIV til høsten, noe jeg håper kan gi utbytte som økt kunnskap, erfaring, lærevilje, turer i inn- og utland, samt bil og fotokamera. Og ikke minst nytt medlemskap på NYTT treningssenter (som jeg for øvrig ikke har undersøkt noe særlig ennå...).