Kropp er topp. Eller? Hva du tenker om din egen kropp og hva du får høre om den fra andre, kan være to forskjellige ting. Noen ganger har en selv et forvridd kroppsbilde, andre ganger er det andre som har det. Media viser oss hvordan blant annet håret, låra, magen, nesa, puppene og mye annet skal se ut. Men skal vi virkelig følge det? Er den kvinnen som motemagasinene viser fram, idealkvinnen for alle og enhver?
Har hørt masse på følgende sang i det siste, og var egentlig ikke før i går det virkelig gikk opp for meg hva den faktisk handler om. Sjekk den ut!
"But I'm here to tell ya
Every inch of you is perfect from the bottom to the top"
Nå har jeg gjort noe jeg veldig sjeldent gjør. Det setter meg laaangt utenfor komfortsonen min og jeg gikk flere runder med meg selv før jeg bestemte meg for å legge ut dette, men jeg gjør det kun fordi jeg håper og tror det kan utgjøre en forskjell. Om ikke for deg, så er det det for min egen del. Jeg er langt unna hva både magasiner, tv, filmer og masse annet kaller for "tynn". Jeg har str. 40-44, og sliter tidvis med å finne klær jeg syns er flatterende på min egen kropp. Bildet til venstre viser hvordan kvinnelige bikinimodeller kan se ut. Det finnes modeller i alle størrelser, farger, former og fasonger. Ofte fronter motehus modeller som er tilnærmet sykelig tynne, men heldigvis er det flere store motehus som ikke lenger støtter opp under dette og heller vil ha mer "vanlige" modeller. Er du naturlig tynn kan en like lite gjøre med det som at jeg er naturlig brei. Meningen med dette innlegget er ikke å henge ut eller fronte noen som helst kroppstype eller størrelse, men heller støtte opp om det en faktisk har som er bra!
Bildet til venstre er av meg. For noen år siden ville det å publisere et bilde av meg selv iført så lite var aldri så utenkelig, men nå - ettersom jeg blir eldre, har jobbet mer med meg selv både fysisk og psykisk - så er det egentlig ikke såå farlig lenger. Jeg har en kropp, du har en kropp. Liker du den ikke, så ikke se. Hvis du ikke liker din egen kropp - gjør noe med den. Kle den opp i fine farger og fasonger som du liker og som viser den fra sin beste side, sol deg hvis du liker brunfarge (og kan få det), tren hvis det kan få deg der du ønsker og spis mat som gjør godt for kroppen. Ikke bare sitt der og vær misfornøyd - gjør en innsats! Og til alle dere som er unge (yngre) der ute: det blir bedre. Jeg har både jobba mye med kroppen min for å bli mer fornøyd, men jeg har også blitt eldre og fått en litt annen tankegang. Kropp og utseende er uansett hvordan en snur og vender på det det første man ser hos et annet menneske, men det er langt i fra det viktigste. Kroppen forandrer seg hele livet. Det er det indre som teller (men det betyr ikke at du behøver å være misfornøyd med utsiden).


