Hender det at du også "safer" i livet ditt? Du jogger den samme løypa fordi du veit du klarer den og har tid, du lager den middagen du har gjort før fordi du veit den blir bra eller at du drar den vitsen som du veit alltid slår an. Hvorfor strekker vi oss ikke lenger? En kan starte tidligere på joggetur, utvide matutvalget og prøve ut nye vitser. Men hvorfor gjør en det ikke? Er det fordi det kan hende du ikke klarer å fullføre joggeturen, at middagen ble svidd eller at ingen lo av vitsen? Prøv allikevel. Veit jo ikke utfallet før en har prøvd.
Jeg veit jeg nevner små og relativt ubetydelige eksempler, men det er mest fordi jeg ikke har et godt eksempel. Litt fordi jeg kjenner meg igjen også, og at det er skummelt å være for ærlig. Hmm.. Jeg har litt frykt for å gå nye veier, samtidig som jeg syns det er kjempespennende. Frykt for å blir ordentlig glad i noen igjen, selv om det er det fineste som finnes og frykt for å bryte opp her jeg er og starte på nytt ett annet sted hvor jeg ikke har "alt jeg trenger der jeg trenger det".
Hmm. Heldigvis er det lov å være litt redd innimellom. Og det er lov å prøve. Eventuelt feile også. Hurra.