Med tiden forandrer ofte folk seg. Kanskje ikke radikalt, men ihvertfall litt. Jeg kan ikke akkurat snakke for hele menneskeheten, men jeg kan i det minste snakke for meg selv. Meninger kan endre seg. Man oppnår ofte et større "bilde", mer oversikt og ikke minst mer livserfaring ettersom årene går. Noen ganger føler jeg man mener ting fordi venner/foreldre etc. mener "det og det". Men med tiden tør enn mer å stå opp for det man selv mener er riktig, og en kan i tillegg si "vettu, jeg visste ikke at det faktisk var sånn den gangen". Og det er egentlig ganske fint.
Det er lov til å vokse som menneske. Det er lov til å gjøre både "gale" og "riktige" erfaringer langs veien. Vi må tørre å leve. Ikke bare fortsette i det vante sporet fordi det føles ok (med mindre det virkelig er dette du vil). Jeg driver for tiden å pusher meg selv litt. Det føles deilig ubehagelig. Skummelt herlig. Men jeg tror det blir veldig bra. Må jo i hvertfall prøve!
"But I got a blank space baby
And I'll write your name"
