Red Eyes

For første gang i både livet og bloggkarrieren er det flere ganger jeg går å tenker "dette burde jeg skrivd ned" eller "dette burde jeg skrivd noe om" i mange anledninger. Tror hjernen min har økt sin gjennomsnittlige tankegang ganske så kraftig det siste året. Besøkte ei venninne i stad, og begge kunne knapt tro alt som hadde skjedd i sitt eget liv hvis en så tilbake bare ett år. For min egen del var det forrige året preget av mye usikkerhet. Jeg var usikker på om jeg ville klare siste innspurt på studiet, usikker på hva jeg skulle gjøre til høsten, usikker på hvor jeg skulle bo, usikker på om jeg ville få en jobb og usikker på forholdet mitt. Nå - ett år etterpå- har jeg fullført utdannelsen min, fått en fast og ikke minst fantastisk jobb som utfordrer meg nesten hver eneste dag, fått ny leilighet og ikke minst fått meg apekatt. Huhuhu! Veldig fornøyd. Livet smiler! :) 

Og livet smiler egentlig enda mer. Jeg kjenner delen av meg som har lyst til å reise, lukte, møte, smake, høre, le og ikke minst se på resten av verden virkelig har våknet til liv. Dette skremmer meg samtidig noe helt enormt, men det tror jeg også er litt bra for meg. Det er viktig å komme seg litt ut av komfortsona fra tid til annen. Og ikke minst er det bra å gjøre ting en har lyst til. Føler det er mange som tenker at "jeg skal gjøre det, men ikke akkurat nå", også får de kanskje aldri gjort det, også angrer de. Det vil ikke jeg. Jeg veit at jeg ikke vil angre hvis jeg reiser, og at jeg vil angre hvis jeg ikke gjør det. Såeh. That`s speaks for it self, right? 
Kanskje du også har noen ting du drømmer om, men som du er redd ikke skal fungere. Hva med å prøve? Verste som kan skje at det ikke går, også kan en si til seg selv at en i hvertfall gav det hele et forsøk.