Ærlighet varer som kjent lengst så jeg skal prøve å svare deretter. - Ja.
På følgende tidspunkt vil jeg karakterisere meg som overraskende rolig, da jeg vanligvis pleier å være en småstressa bitch (føles sånn i hvert fall) når jeg skal noe stort, og egentlig veit veldig lite om det. Jeg veit ikke helt hva som er grunnen til min "stødighet i stormen", men jeg tror så absolutt det er flere ting som spiller inn. For det første har det nok utrolig mye å si hvem jeg reiser med. R er noe av det fineste, rareste og morsomste i hele verden og jeg gleder meg enormt til å se nettopp mer av den med han. En annen viktig årsak er at jeg alltid har hatt lyst til å reise. Se verden og mange flere av menneskene i den. Høre masse ny musikk, treffe mange nye mennesker og spise masse morsom mat. Åh, gleder meg!
Når det ble kjent at USA var et faktum var det flere som hintet litt frempå dette med valget av tidspunkt for avreise, at ting skjer fort etc., (burde hatt mer penger, turen burde vært mer planlagt, burde hatt mer erfaring som sykepleier, vært med kjæresten over lengre tid ++) og til dere vil jeg bare si det sjeldent (aldri?!) vil være noe så fint som et perfekt tidspunkt for det jeg skal nå. En vil alltid kunne komme opp med unnskyldninger. Enten penger, jobb, kjæreste etc. som gjør at ting ikke er helt "tilrettelagt". Men plutselig sitter du der med barn, hus og stasjonsvogn samt et lån større enn det skeive tårn i Piza. Da er det lett å tenke tilbake på alt en skulle ønske en hadde gjort. Jeg vil ikke det. Jeg vil dra nå. Heller angre i ettertid (hvis det blir nødvendig). Jeg veit det antakelig kommer til å bli beintøft til tider, men.. Jeg må uansett gi det et forsøk. Og jeg gleder meg til det forsøket :)
 |
| Hei verden - her kommer jeg! |