Klokka har atter engang bikket midnatt, stølheta sitter i kroppen som en gammel dame på tur med rullator og kjekken har atter engang forlatt meg for nattevakt. Men det er litt digg, da. Sitter her alene og tenker som så mange ganger før at "jeg burde egentlig sove nå, jeg!". Menneeeh.. I morra kl. 14.45 har jeg sommerferie, og den skal nytes så ENORMT masse! Gleder meg til familie, venner, sene kvelder, is, sol, strand, lek & latter. Ordet sommerferie er som oftest assosiert med glede, men det får meg også til å tenke tilbake på fjoråret som ikke akkurat i første omgang var gledesfylt. Men jeg har lært utrolig masse, opplevd utrolig masse og ikke minst kommet utrolig langt på bare ETT år! Shit pomfritt. Tror virkelig ikke jeg på denne tiden i fjor kunne sett for meg hvordan livet ville bli (for å være helt ærlig tror jeg egentlig ikke jeg klarte å se for meg noe som helst) og jo mer jeg tenker på det skulle jeg samtidig ønske jeg kunne si til meg selv at "du skulle bare visst". På en annen side er det positivt at en ikke veit alt heller.
Men bare så det er sagt; denne raringen vil bare få rette en enormt stor takk til verdens beste barndomsgjeng som dro meg igjennom sommeren i fjor og som gjorde en hel rekke fantastiske ting for meg når ting var som værst. Enorm takk nr. 2 til verdens beste (og galeste) jentegjeng som var med på å dytte meg videre i riktig retning og som jeg både fikk snakket, ledd, gråti (+++) ut med. Enorm takk nr. 3 til alle andre fantastiske enkeltindivider, gutter som jenter (og ikke minst pus!) som gjorde en stor forskjell i livet mitt. Den siste enorme takken vil jeg (faktisk) gi til meg selv som tørte å ta steget ut i verden igjen, og som ikke minst tørte å møte og ikke minst etter hver satse på og holde ut med noe som viser seg å være verdens fineste apekatt. Livet ass. Noen ganger har det noen rare (og overraskende) positive utfall. Hurra! :)
