Det er så absolutt en rar følelse å "legge ut" ting fra din egen leilighet for salg. Vanskelig å skulle ta en pris på noe du har hatt glede av. Noe du har hatt bruk for. Noe som har vært med på å gi liv til ditt hjem. Men nå er det nå sånn. En dør lukkes imens en annen åpnes. Jeg er klar for en ny, åpnet dør.
Eller vent litt. Ikke akkurat nå.
Nå er jeg mest klar for ingenting for å være helt ærlig. Ikke klar for hverken salg, åpne dører, flytting eller USA. Nå er jeg bare sliten og t(r)ett. Hverker i toppen og kroppen er slapp. Trodde faktisk (ja, så naiv var jeg) at jeg ville klare å holde meg frisk selv om R var syk, men dengang ei. Men da har vi vært igjennom det også. Sikkert sunt for forholdet å se hverandre på noe av det værste. Er ikke akkurat som om noen av oss legger skjul på noe til vanlig, men en gjør det i hvert fall ikke når en er syk! Er ikke akkurat ei velduftende, nylig trent, blid og glad jente som bor på sofaen for tiden. Er mer et takras med fett hår, skævv på beina og halv-sprukne lepper. Om nom nom. Men heldigvis er det lys i enden av tunnelen (har ikke så vondt i halsen lenger f. eks) og snart har nok kroppen kommet seg på toppen av nok en motbakke med snørr og gørr. Satser i hvert fall på det. Og imens jeg venter nyter jeg sofaen og tv`n som ennå ikke er solgt :) Hæhæhæ.